Jeg blir gang på gang veldig stolt av X-Ellent

I dag trodde jeg at jeg skulle jobbe, men pga litt kommunikasjonssvikt ble det ikke noe av allikvel. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta med en trøstetur med X-Ellent. Så kom jeg på en idé. Jeg ringte til Annette (svigerinna mi) og spurte om Benjamin (nevøen min) ville være med meg i vogna til X-Ellent. JA! Det ville han. Vi kjørte bort, hentet Benjamin, og kjørte mot ungdomsskolen. Da vi var kommet ned Lindebøbakken fikk Benjamin på 3 lov til å kjøre. Jeg må så klart si ifra hvis han må svinge litt til høyre eller venstre, men X-Ellent lystrer (kanskje av og til litt for godt).

Han er så snill når Benjamin skal kjøre, men han kan allikevel jobbes med, noe jeg gjør når jeg kjører. Og så trenger jeg ikke være redd for noen utfordringer underveis, f.eks. snu på trang plass, må løfte vogna over noen steiner etc. X-Ellent tar utfordringene på strak arm han, så lenge jeg vet hva jeg skal gjøre.

Da jeg kom hjem i dag ville jeg la X-Ellent få spise litt grønt grass. Så da slapp jeg han opp til der vogna står. Det begynner å bli litt igjengrodd der snart. Og så gikk jeg inn til pappa og satt meg litt i ca 15 min. Og X-Ellent stod på samme plassen da jeg kom tilbake igjen.

GO'GUTTEN MIN ♥