X-Ellent var så fin den mandagen Tango var planlagt hentet hjem, den dagen det ikke ble noe allikevel.
Jeg kjørte X-Ellent ut til Kjære, slik at vi bare kunne kjøre ut Tango med hengeren. Før jeg kjørte X-Ellent bort avtalte jeg med mamma at hun skulle hente meg, slik at jeg kunne ta scooteren bort igjen. Da hun hentet meg hadde hun også med apparat og annet i bilen. Vi lemper det bare ut, siden jeg skulle bort igjen rett etterpå. Da slapp mamma å vente noe på meg.
Da jeg kom bort igjen med scootere, gikk jeg opp for å fylle vann. X-Ellent var med opp. Mens jeg fylte vann, forsvant X-Ellent. Jaja, tenkte jeg. Han har vel bare gjemt seg en plass, så jeg gjorde også klart strømmen. Fremdeles ingen X-Ellent å se, så jeg gikk over beitet tre ganger før jeg fant ut av at jeg måtte ut på veien å lete etter han.
Jeg kjørte først mot Åshavn, til der Bella stod. Tenkte at sannsynligheten var størst for å finne han der bort. Og jeg hadde visst rett. Der stod de på hver sin side av gjerdet. Jeg gikk bort til X-Ellent. Han hadde ikke så lyst til å være med meg til å begynne med, men han var ikke noe særlig problem å få tak i. Da jeg satte meg på huk, kom han rett bort til meg.
På vei tilbake igjen kjørte jeg scooter, og X-Ellent både skrittet og travet ved siden av. Av og til er det veldig greit med en snill ponni. Etter søndagen, så var det fantastisk å se at han var så klokkeren i travet, som han var. Jeg fikk en liten forsikring om at det ikke er noe halthet som var årsak til galoppen. Grunnen til at X-Ellent ble nødt til å trave litt var pga at vi sinket trafikken noen ganger, og fordi det ikke alltid var så lett å holde scooteren i skrittefarta til X-Ellent. Det gikk litt sent, med andre ord.
Så fikk jeg sluppet han inn på beitet igjen. X-Ellent gikk rett bort i det ene hjørnet og hang. Jeg lurte på om det var der han hadde kommet seg ut. Plutselig fikk han seg vel ei kule. Han spurtet ut til den andre siden av beitet, og holdt på med noen voldsomme bukkesprang. Det var morsomt å se på. Etterhvert som han roet seg, tuslet han bort igjen. Jeg måtte også da bort for å se hva som skjedde der borte.
Jeg så med en gang at gjerdet ikke var som det skulle være. Om det var nå det hadde skjedd, eller tidligere vet jeg ikke, men jeg tror X-Ellent gikk ut der første gang, og da han prøvde andre gang, så fikk han strøm i seg, derav galoppen og bukkesprangene. Han gikk ikke ut igjen, for å si det slik. Og dagen etter kom Tango også hjem igjen, så da var ikke X-Ellent så selskapssyk lengre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar