Vel... i dag stakk X-Ellent avgårde på en tur helt på egenhånd. Det var jo helt min feil da, men jeg er jo vant til at han bare går utenfor og tuster fram til jeg er ferdig med å møkke... Men ikke i dag. Jeg måtte ut og kikke etter han da jeg var halvveis i møkkinga, og ingen X-Ellent var å se. Jeg tok med meg grima og gikk bortover veien samtidig som jeg ropte etter han. Snille naboer og spor i snøen gjorde at jeg fant han til slutt, ikke veldig langt fra stallen. Sporene viste at X-Ellent hadde hatt litt fart bortover veien. Han har sikkert hatt det knallgøy på tur alene. Det som var litt vittig var at han hadde holdt seg på sykkelstien der det fantes en. Det var ei som hadde sett X-Ellent stå utenfor, og lokket han med seg med gulrot, fordi X-Ellent gikk uten grime, så klart. Det var de jeg møtte på veien med X-Ellent tuslende etter.
På veien hjem så regner jeg jo med at X-Ellent hadde skjønt det at vi skulle hjem nå, og tenkte ikke så mye over det at jeg slapp han for å fikse på noe. Han fulgte fint med et stykke, men så plutselig fikk han det for seg at han skulle stikke avgårde, denne gangen på veien. Det var mange biler som sakket farten, men det hjalp jo ikke når X-Ellent var på vei ned mot sjøen og veien som leder til Flekkerøytunnellen. Her er det 70-sone, så jeg var litt nervøs for hvordan dette skulle gå. Jeg fikk se X-Ellent som svingte mot rundkjøringa. Jeg fortsatte å rope på han hele veien. Han snudde av en eller annen grunn, og kom nesten bortover mot meg før han heller fant ut at han ville løpe mot tunnellåpningen...
Han snudde heldigvis, og det kom masse biler. Jeg hadde refleks, og prøvde vel egentlig bare å få sjåførene til å forstå at her skjedde det noe uvanlig ved å gå i veien og veive med armene. X-Ellent løp langs med den lange køen av biler som kom ut av tunnellen, og på et tidspunkt løp han i veibanen sammen med dem. Jeg var en smule nervøs, på en måte, for hvordan det skulle gå med babyen min. Jeg fikk tak i han i det den andre bilen i køen passerte oss.
Så det var dagens spenning, og så får vi håpe at vi slipper noe slikt igjen. Hestene har vært løse litt for mange ganger siden jeg fikk opp stallen, og det har heldigvis gått godt hver gang, men plutselig en dag så går det ikke så godt lengre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar